|
Twist og Bøtteeffect = stikkere
|
Så lenge vi har holdt på har fiskere spurt oss hva det kan komme av at det ofte skjer at fisk de ser gå inn i trålåpningen ikke ender bak i sekken og det gjelder ikke bare pelagisk tråling. Det kan være flere årsaker til det; en kan være at det taues med for liten fart slik at fisken står i åpningen for så å unnslippe foran trålen. Men mistanken har alltid vært at det ofte har andre årsaker.
Etter hvert som flere og flere begynte å bruke Scanmar Tråløye, pelagiske tråler også i belgen, i kombinasjon med Trålhastighetssensor også i åpning og belg, kunne vi eliminere den del av problemet som skyldtes for lav tauehastighet. |
Stikkere i mellomstore masker ga et hint; hva med lenger fremme hvor maskene er så store at fisken enkelt slipper ut gjennom maskene?
Vi hadde våre mistanker: Bøtteeffekt og Twist!
Scanmar har hatt vinkelmålere i Trålhastighets-, Symmetri- og Ristsensorer siden 1985, og spesielt Symmetrisensor i trålåpningen og Trålhastighetssensor i belgen ga klare indikasjoner på at vannstrøm og fiskeinngang påvirket trålens form på forskjellig måte. Vi var også kjent med grundige forsøk gjort i 1985 av det tyske havforskningsinstituttet som påviste Bøtteeffekt i en pelagisk trål.
Vi besluttet oss derfor for å lage en del enkle prototyper av vinkelmålere for uttesting på tråldører, trål, sekk, bunngear etc. og vi registrerte blant annet at trålens fasong kunne endre seg mye ved forskjellig retning på vannstrøm, tauehastighet og fiskeinngang. I utviklingen av vår nye sensorgenerasjon SS4 ScanSense, multifunksjonelle sensorer, besluttet vi oss derfor at Vinkelmålinger skulle implementeres som standard, ikke bare som en tilleggsfunksjon, men helt konkret i en selvstendig sensor som riktignok kan oppgraders med andre funksjoner.
Med den erfaringen vi har fått gjennom 4 år med bruk av Twistsensoren, kan vi fastslå at Bøtteeffekt oppstår ofte med den følge at vannet presses ut gjennom åpne masker, og fisk forsvinner.
Screen dumpet viser semi pelagisk fiske etter Alaska pollak på grunt vann (150 meter). Trål og gir er tunge og medfører, sammen med korte varp at dørene er tiltet mer enn 20˚. Endringen i trålhøyde skyldes at det har vært skutt wire for å oppnå større vertikal åpning. Sensorboksene viser: (1) montert på headlina; liten vridning, 2 ˚ til styrbord, og 13˚ tilt, og (2) montert midt på trålen; god balanse.
Mer overraskende var det kanskje å registrere at ”alle” tråler og trålposer har den egenskap at de vrir seg, og danner uheldig vannstrøm i trålen, som igjen leder fisk ut gjennom åpne masker. Og vridningen kan være ganske betydelig, 70⁰ er ikke uvanlig. Nå viser det seg at trålen retter seg når sekken fylles, men mye fangst kan gå tapt før det.
Det har også vist seg at på de tråler vi har gjort forsøk med, har trålen som regel forskjellig høyde på hver side, og det påvirker vannstrømmen bakover i trålen. Også her er Twistsensoren til stor nytte.