Tråløyet er Scanmars mest avanserte sensor og det er solgt mer enn 1000 Tråløyer siden introduksjonen i 1990, og er fortsatt alene på markedet med en så avansert sensor. Tråløyet egner seg for bruk i så vel bunn som pelagisk tråling i de fleste fiskerier over hele verden. Flere arter er det sågar ikke mulig å se på ekkolodd eller sonar og å tråle uten Tråløyet vil være det samme som å fiske i blinde.
Fordi
Tråløyet, når det er plassert på headlina, er nær der fisken befinner seg, har den en mye bedre detekteringsevne enn tilsvarende montert på fartøyet. En skipper med erfaring vil derfor lett kunne fastslå om det er fisk eller åte, og om han fisker på ”rette sorten”, og ikke kaste bort tid og ressurser unødig.
Flere og flere av de som tråler pelagisk har begynt å bruke et ekstra Tråløye i belgen, ofte sammen med en Flowsensor eller en Vinkelsensor, for å forsikre seg om at det de ser i trålåpningen ender bak i sekken.
To forskjellige typer Tråløye
Med de mange anvendelsesområder og forskjellige fiskerier, så Scanmar tidlig behovet for to varianter av Tråløye. Bredstråle Tråløye ble først introdusert i markedet beregnet for tråler med lav åpning og benyttes i dag i stor grad innenfor fiske etter hvitfisk. I fiske etter reke eller etter arter som står tett ved bunnen gir smalstråle Tråløye ofte best deteksjon.
Smalstråle Tråløye brukes vanligvis også i pelagisk tråling.
Entydig deteksjon av "Hoki" nær bunnen.
Bunntråling
Tråløyet gir presis informasjon om trålens åpning og kontakt med eller klaring fra bunnen. For bunntråling oppnår man derfor å holde trålen nedpå og unngår at den løfter i området der stort sett all fisken går inn, i midten av trålen.
Blant dobbeltrålerne er det i dag mange som benytter et Tråløye på hver trål for å sammenligne trålåpningene , bunnkontakt og ikke minst fangstinngangen. Når de har mer inngang i den ene trålen forflytter de seg sideveis, slik at de får maksimal inngang i begge trålene.
For å oppnå best mulig resultat er det viktig at Tråløye monteres skikkelig fastspent og rett over bunngearet. Mange tråler har i større eller mindre grad overhengende tak. Med Tråløye på headlina vil man da ikke kunne bestemme om trålen går i bunnen eller letter i fra. I slike tilfeller vil det derfor være riktig å flytte Tråløye bakover på tråltaket slik at det blir stående mest mulig overrett med bunngearet. Ved å sy inn en tilpasset pose i notlinet med sikringstau fram til headlina plasseres Tråløye presist og sikkert hver gang.
Pelagisk fiske
I pelagisk tråling er smalstråle Tråløye det mest anvendte både ved bruk i trålåpningen og i belgen. Anvendelsesområdene er ytterligere varierte i forhold til bunntråling. Mange benytter Tråløye som headline sensor i stedet for trålsonar, eller når trålsonar er ute av drift, på grunn av kabelbrudd, eller andre feil. Dermed kan de fortsette fisket. Enkelte dropper trålsonaren i visse typer tråling, og bruker kun Tråløyet.
Tråløye i åpningen; God i gang - Perfekt posisjonering.
I pelagisk fiske når det er viktig å gå så nær ned til bunnen som mulig, men samtidig unngå å gå nedpå og hekte, er Tråløyets oppløsning avgjørende og en Trålsonar gir ikke tilstrekkelig nøyaktighet.
På Island ser vi at skippere benytter Tråløye på undertelna når det fiskes svært tett ved bunnen. Da benyttes liten range som gir ytterligere øket presisjon. Samtidig programmeres Tråløyet med oppskudd for å se fisken som går inn.
Skipper, Gisli Runolfsson, på tråleren Bjarni Olafsson, forteller det slik: ”I fiske nær bunn bruker jeg alltid Tråløye på undertelna for å komme så nærme som mulig. Jeg programmerer Tråløyet til å se 15 meter opp og 15 meter ned. På kabelsonaren er undertelna så vid, den gir så sterke ekko, at det ikke gis noen presis informasjon om avstanden fra undertelna til bunnen. Samtidig er det viktig med oppskudd for å se når silda kommer over undertelna og begynner å gå inn i trålen."
Tråløye i belgen
Tråløye bak i belgen er også et viktig anvendelses område i pelagisk tråling. Plassert i pose av notlin som sys inn i senter av nettaket på ønsket område i belgen vises høyde, inngang, eventuelt avstand til bunn. Man kan dessuten se om noe av fisken går utenfor og under eller ved å programmere Tråløye med oppskudd, over trålen forårsaket av at fisken går gjennom masker lenger framme.
Tråløye i bellgen; God inngang men noe fisk rømmer.
Har du ikke forventet åpning i belgen, kan dette skyldes dårlig vanngjennomstrømning eller rett og slett at trålen din er ugrei lenger fremme (selv om alt ser greit ut på trålsonaren). Etter hvert som sekken fylles vil åpningen (og vannstrømmen) reduseres. I mange tilfeller vil det være fornuftig å hive før sekken er helt full og skyte av igjen i stedet for å fortsette tauingen i lang tid for å fylle sekken helt.
Inngangen i belgen viser dessuten om trålen din er riktig vertikalt posisjonert i forhold til fisken. I mange tilfeller kan inngang på Trålsonar vise seg å være åte som ikke gir inngang bak. Mange bruker også denne sensoren for å kunne registrere størrelsen på fisken. Stor og liten fisk kan bruke forskjellig tid fra åpningen til den dukker opp i tunnelen.
For mange er det rett og slett utenkelig å taue uten Tråløye i belgen.