Sorteringsrister ble tatt i bruk i rekeflåten (Pandalus Borealis) på slutten av 1980-tallet. Formålet var å kunne fiske reke på felter hvor det var mye små fisk, uten å få dette som bifangst.
Siden har bruk av rister blitt stadig mer utbredt, og prøves nå ut i forskjellige fiskerier.
Scanmar utviklet tidlig en meget avansert sensor, Trålhastighet/Symmetri sensor, som foretok meget nøyaktige målinger av vannhastigheten inn i og på tvers av trålåpningen. For å oppnå absolutt nøyaktige målinger ble sensoren utviklet med et inklinometer (vinkelmåler) som ble brukt til å korrigere målingen dersom sensoren ikke lå horisontalt.
Det var derfor enkelt å lage en variant av sensoren, Rist sensor, som måler vannstrøm gjennom sorteringsrista og ristas vinkel. For rekerist (Pandalus Borealis) er risten mest effektiv rundt 45 grader.
- Vannstrøm gjennom sorteringsrista er den viktigste observasjonen: Det er ikke sjelden rista blir blokkert av skate, sel, hai, stein osv. I enkelte sesonger er det store forekomster av maneter som tetter maskene i sekken, slik at vannet ikke kommer ut. Da er det bare å avslutte når vannstrømmen viser det.
- For reke (og fisk som ikke har svømmeblære) synker sekken etter hvert som den fylles. Det er derfor vanlig å begynne med en vinkel i overkant av 50 grader og avslutte halet når vinkelen nærmer seg 37, 38 grader.
- Endringer i vinkelen gir en god indikasjon på fangstmengden til enhver tid, og loggekurven viser også hvor inngangen var størst.
Tråløye og Ristsensor brukt på en liten reketråler. Rekeinngangen sees godt på den venstre siden av skjermen som viser Tråløyet. Det kan også sees som blå markeringer i loggebildet for Ristsensoren til høyre. Ristvinkelen har falt (stigende kurve) fra i overkant av 55 grader til 44 grader. Utslag i vinkelen korresponderer med inngang av reke.